Barnets første ord er kanskje foreldrenes største opplevelse. Så kommer det flere. Når barnet er fem år gammelt behersker det omkring ett tusen ord. Et voksent menneske har et aktivt ordforråd på mellom 5 000 0g 6 000 ord. Det totale antallet norske ord som finnes, er omdiskutert. I henhold til de største ordbøkene overstiger det 300 000. Hamsun brukte 35 000 av dem gjennom sitt forfatterskap, Henrik Ibsen hele 60 000. Hertil kommer de øvrige språkene vi ønsker å beherske. Først er det engelsk som er blitt helt uunnværlig. Ingen skoleelev kan lenger slenge engelskbøkene veggimellom og skrike ut at dette vil han eller hun aldri få bruk for. På den annen side glir engelsk lett inn i et tidligere upåvirket sinn, takket være den enorme kulturpåvirkningen fra anglosaksiske språkområder. Det kan være popmusikk, tv-serier eller engelsk fotball. I tillegg får vi våre daglige doser fra Internett, Beherskelsen av engelsk er blitt en del av vår kultur.

Hvor mange språk skal vi kunne?

Det er et interessant spørsmål. Vi er allerede oppe i to, norsk og engelsk. Det norske undervisningsvesenet krever også at vi behersker både norsk sidemål og hovedmål. De er kanskje ikke så forskjellige, men mange elever blir frustrert over å måtte lære norsk “en gang til”. I det minste gjelder det det store flertallet som sokner til bokmål. Stadig flere av oss har også foreldre som kommer fra andre land og noen ganger helt andre språkområder. Det innebærer innlæring av det språket de snakker i hjemmet. I skolen er det krav om undervisning i et fremmedspråk nummer to, altså i tillegg til engelsk. Vi snakker da om et av de store europeiske språkene. Tysk var lenge det dominerende. Siden Tyskland var en viktig handelspartner, anså man det som viktig å kunne kommunisere på dette språket. Senere fikk tysk følge av fransk eller spansk som alternativer. Hvordan er det å måtte lære seg alle disse fremmedspråkene? Mange er splittet i synspunktet på det- Det kan være både bry og besvær, fryd og gammen. Hvor mange språk er det mulig å fylle opp med i de små hjernene våre?

Gleden ved å lære språk

Den innledende fasen når du lærer et nytt språk er mange ganger den mest takknemlige. På kort tid lærer du de vanligste ordene og frasene. Så kommer de grammatiske reglene. Noen synes de er litt slitsomme, andre elsker dem. Det store spranget kommer når du skal prøve det ut på de innfødte språkbrukerne. Det er da det viser seg om du har medfødt språkbegavelser eller kun talent for innlæring. Noen tar det intuitivt. Andre får det til etter hvert. Men alle synes det er verdt arbeidet med å komme så langt i sine språkstudier. Tenk å kunne lese aviser eller en roman på et språk som ikke er ditt! Det er ikke bare unge som lærer nye språk. Voksenundervisningen har mange kurs for godt voksne. Det skal ikke bare være slit å lære språk. Du er avhengig av hvile for at kunnskapen skal konsolidere seg. Velg mellom flere kontinentalsenger før du finner den som gir den beste drømmesøvnen. Du kan drømme på akkurat det språket du vil.